Endringer i REACH og CLP (2025–2026): Hva må bedriften gjøre?

Nye fareklasser i CLP og strengere krav i REACH trer i kraft i 2025 og 2026. Se hva det betyr for sikkerhetsdatablader, stoffkartoteket og bedriftens HMS-arbeid.

Det europeiske kjemikalieregelverket gjennomgår omfattende moderniseringer som direkte påvirker norske virksomheter gjennom EØS-avtalen. For perioden 2025–2026 innføres nye fareklasser under CLP, reviderte regler for merking og emballering, samt strengere krav til innholdet i sikkerhetsdatablader (SDS) under REACH.

For arbeidsgivere og HMS-ansvarlige i Norge innebærer dette at risikovurderinger må revideres, stoffkartoteket må oppdateres, og rutiner for mottakskontroll av kjemikalier må skjerpes i tråd med Arbeidstilsynets retningslinjer.

Nye fareklasser i CLP: Hormonforstyrrende stoffer, PBT og PMT

EU innførte nylig nye fareklasser i CLP-forordningen (forordning (EU) 2023/707), som innlemmes i norsk rett via forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger. Overgangsperiodene løper ut trinnvis fra 2025 til 2028, og de første tidsfristene gjelder nå.

De nye fareklassene omfatter:

• Hormonforstyrrende stoffer (Endocrine Disruptors - ED): Skader på menneskers helse (kategori 1 og 2) og miljøet (kategori 1 og 2).
• PBT / vPvB: Persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer, samt svært persistente og svært bioakkumulerende stoffer.
• PMT / vPvM: Persistente, mobile og giftige stoffer, samt svært persistente og svært mobile stoffer (særlig kritiske for grunnvann og drikkevannskilder).

For rene kjemiske stoffer gjelder de nye klassifiseringskravene obligatorisk fra mai 2025 (med en overgangsfrist for stoffer som allerede var på markedet til november 2026). For stoffblandinger trer kravene i kraft i 2026, med siste frist i mai 2028. Dette betyr at mange produkter bedriften kjøper inn vil få nye faresetninger (EUH-setninger) og endret klassifisering de neste to årene.

Den reviderte CLP-forordningen: Etiketter, lesbarhet og nettsalg

Europaparlamentet og Rådet har vedtatt en bred revisjon av selve CLP-forordningen. Hovedmålene er å tilpasse reglene til digital handel og sikre at fareinformasjon er lettere tilgjengelig for brukeren.

Sentrale endringer som rulles ut i 2025 og 2026 inkluderer:

• Krav til skriftstørrelse og kontrast på etiketter: Det innføres absolutte minstekrav til fontstørrelse og linjeavstand for å sikre at advarsler er lesbare uten forstørrelsesglass.
• Frivillig digital merking: Enkelte opplysninger kan flyttes til digitale løsninger (som QR-koder), men kjerneinformasjon som farepiktogrammer, signalord og vesentlige faresetninger må alltid stå fysisk på emballasjen.
• Strenge krav til netthandel: Salg via nettbutikker og digitale markedsplasser krever at all fareinformasjon (inkludert piktogrammer og faresetninger) vises synlig før kjøpet gjennomføres.
• Fyllestasjoner og salg i bulk: Det innføres harmoniserte regler for påfylling av kjemikalier direkte hos forhandler for å redusere emballasjeavfall uten at sikkerheten svekkes.

REACH og krav til sikkerhetsdatablad (SDS)

REACH-forordningen danner grunnlaget for informasjonsflyten i leverandørkjeden. Kravene i vedlegg II til REACH (som ble revidert gjennom forordning (EU) 2020/878) er nå fullt gjeldende, men de nye CLP-fareklassene tvinger frem nye oppdateringer i sikkerhetsdatabladene:

• Avsnitt 11 og 12: Informasjon om hormonforstyrrende egenskaper skal spesifiseres systematisk.
• Avsnitt 9: Fysiske og kjemiske egenskaper krever mer presise data, inkludert partikkelkarakteristikk (relevant for nanomaterialer).
• UFI-koder (Unik formelidentifikator): Produkter klassifisert med helse- eller fysiske farer må ha registrert UFI-kode i avsnitt 1.1 på sikkerhetsdatabladet dersom produktet selges i bulk eller mangler forbrukeretikett.

I tillegg pågår det omfattende prosesser i Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) rundt restriksjoner på PFAS («evighetskjemikalier») og mikroplast, noe som vil kreve løpende substitusjonsvurderinger i årene som kommer.

Konsekvenser for norske bedrifter og stoffkartoteket

I Norge stiller *forskrift om utførelse av arbeid* kapittel 2 strenge krav til arbeidsgivere om å opprette og vedlikeholde et digitalt stoffkartotek. Arbeidstilsynet fører jevnlig tilsyn med dette.

Når leverandørene oppdaterer klassifiseringen av kjemikalier som følge av CLP-endringene, har det direkte ringvirkninger for din bedrift:

1. Utdaterte sikkerhetsdatablader: Hvis leverandøren sender en revidert SDS på grunn av ny fareklassifisering, må denne umiddelbart erstatte den gamle versjonen i stoffkartoteket.
2. Nye risikovurderinger: Dersom et produkt omklassifiseres til for eksempel hormonforstyrrende (ED) eller PMT, endres forutsetningene for den kjemiske risikovurderingen. Eksponeringsveier, ventilasjonskrav og personlig verneutstyr (PVU) må evalueres på nytt.
3. Substitusjonsplikt: Etter produktkontrolloven § 3a har virksomheter plikt til å vurdere om kjemikalier kan erstattes med mindre farlige alternativer. Produkter som får de nye fareklassene bør prioriteres for substitusjon.
4. Opplæring av ansatte: Arbeidstakere har krav på opplæring om farene forbundet med kjemikaliene de håndterer. Nye farebegreper og etikettendringer må forklares.

Sjekkliste for kjemikalieansvarlige i 2025–2026

• Gjennomgå stoffkartoteket: Sjekk datoen på alle aktive sikkerhetsdatablader. Dokumenter som er eldre enn tre år eller mangler formatet fra (EU) 2020/878 bør etterspørres fra leverandøren.
• Etabler rutiner for revisjonskontroll: Sørg for at innkjøpsavdelingen krever oppdaterte sikkerhetsdatablader ved endringer fra produsent.
• Kartlegg stoffer under lupen: Identifiser om dere bruker kjemikalier som inneholder PFAS, reprotoksiske stoffer eller mistenkte hormonforstyrrere.
• Oppdater risikovurderinger: Vurder tiltak på nytt for produkter som får endret merking eller nye faresetninger.
• Kontroller fysisk merking på lageret: Påse at beholdere og bruksløsninger er merket i tråd med oppdaterte CLP-krav, og at etikettene er lesbare.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Gjelder de nye EU-reglene automatisk i Norge?

Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å implementere REACH og CLP. Endringene tas inn i de norske forskriftene kort tid etter at de er vedtatt i EU, og Miljødirektoratet og Arbeidstilsynet forvalter regelverket her i landet.

Må vi kaste kjemikalier som har den gamle merkingen?

Nei, regelverket inneholder overgangsordninger. Produkter som allerede er i forsyningskjeden eller levert til sluttbruker før en bestemt frist, kan som regel brukes opp innenfor overgangsperioden. Likevel må risikovurderingen i stoffkartoteket ta høyde for eventuell ny kunnskap om farene.

Hva gjør vi hvis en leverandør ikke kan levere oppdatert SDS?

Arbeidsgiver har plikt til å skaffe et gyldig og oppdatert sikkerhetsdatablad på norsk før kjemikaliet tas i bruk. Dersom leverandøren ikke oppfyller sin plikt, bør produktet settes i karantene, eller man må vurdere å bytte til en leverandør som overholder regelverket.

Hva er forskjellen mellom PBT og de nye PMT-klassene?

PBT omfatter stoffer som hoper seg opp i fettvev hos levende organismer (bioakkumulerende). PMT omfatter stoffer som er mobile (M) i vannfase. Dette betyr at PMT-stoffer transporteres raskt i vassdrag og grunnvann, noe som gjør dem spesielt utfordrende for vannrenseanlegg og trygg drikkevannsforsyning.