MSDS vs SDS: Forskjellen og hva du må kreve av leverandøren

Mange bruker fortsatt begrepet MSDS, men i Norge og EU er det kun SDS som er lovlig. Lær om endringene, kravene fra Arbeidstilsynet og hva du må be leverandøren om.

Begrepene MSDS (Material Safety Data Sheet) og SDS (Safety Data Sheet) blir ofte brukt om hverandre i dagligtalen. Mange kaller dokumentet fremdeles for «HMS-datablad» eller «produktdatablad». I et juridisk og HMS-faglig perspektiv representerer overgangen fra MSDS til SDS en fundamental standardisering av kjemikaliesikkerheten.

Bruker din virksomhet kjemikalier, har du et lovfestet ansvar for at dokumentasjonen er gyldig, oppdatert og i tråd med gjeldende europeiske og norske regler. Å motta et gammelt MSDS fra en leverandør er ikke bare upraktisk – det kan utgjøre et direkte brudd på arbeidsmiljølovgivningen.

Hva er forskjellen mellom MSDS og SDS?

Forskjellen ligger i format, juridisk bindende innhold og standardisering:

• MSDS (Material Safety Data Sheet): Dette var det eldre formatet som eksisterte før global harmonisering slo igjennom for fullt. Formatet, rekkefølgen på informasjonen og detaljnivået varierte kraftig mellom land, bransjer og produsenter. Et amerikansk MSDS kunne ha 8, 9 eller 10 punkter, mens andre fulgte nasjonale formater som var vanskelige å sammenligne.
• SDS (Safety Data Sheet / Sikkerhetsdatablad): SDS er et strengt standardisert dokument fastsatt gjennom FNs GHS-system (Globally Harmonized System). I Europa og Norge følger det REACH-regelverket. Et SDS består alltid av nøyaktig 16 obligatoriske punkter i en fastsatt rekkefølge. Faresymboler, setninger og klassifiseringer følger felles internasjonale definisjoner.

Kort sagt: «M-en» ble fjernet for å signalisere overgangen til en global standard der alle land, produsenter og tilsynsmyndigheter snakker samme fagspråk.

Hvorfor formatet ble endret: GHS, REACH og CLP

Hensikten med endringen var å fjerne uklarheter som i verste fall kostet menneskeliv. Tidligere kunne et kjemikalie klassifiseres som «giftig» i ett land, men kun «irriterende» i et annet, avhengig av lokale testmetoder og definisjoner.

For å løse dette ble to sentrale pilarer etablert i EU/EØS:

1. CLP-forordningen (EF nr. 1272/2008): Innførte de velkjente rød-hvite farepiktogrammene og standardiserte fare- og sikkerhetssetninger (H- og P-setninger).
2. REACH-forordningen (EF nr. 1907/2006, vedlegg II): Regulerer kravene til utforming og innhold i sikkerhetsdatabladet.

Reglene står ikke stille. Fra 1. januar 2023 trådte forordning (EU) 2020/878 i kraft i sin helhet. Denne endringen oppdaterte vedlegg II til REACH med skjerpede krav. Et gyldig SDS i dag må blant annet inneholde informasjon om:

• Hormonforstyrrende stoffer (punkt 11 og 12).
• Nanomaterialer der dette er relevant.
• Unik formelidentifikator (UFI-kode) i punkt 1.1 for farlige blandinger som selges til forbrukere eller profesjonelle.
• Spesifikke konsentrasjonsgrenser og M-faktorer i punkt 3.

Et dokument som fremdeles heter «MSDS» eller mangler disse punktene, tilfredsstiller ikke kravene i 2020/878.

Norske regler: Arbeidstilsynet og stoffkartoteket

I Norge håndheves kjemikaliereglene av Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet. For norske arbeidsgivere er koblingen mellom sikkerhetsdatablad og det interne HMS-arbeidet ufravikelig:

• Språkkravet: Sikkerhetsdatablad for kjemikalier som leveres og brukes i Norge skal være på norsk (jf. REACH-forskriften § 1 og arbeidsmiljøforskriftene). Engelske sikkerhetsdatablad godtas kun i helt spesifikke unntakstilfeller etter særskilt vurdering, og aldri som standard.
• Forskrift om utførelse av arbeid (kapittel 2): Pålegger enhver virksomhet som håndterer helsefarlige kjemikalier å opprette et stoffkartotek. Kartoteket skal være tilgjengelig for alle arbeidstakere, verneombud og bedriftshelsetjeneste.
• Risikovurdering: Sikkerhetsdatabladet er ikke et dokument som bare skal samle støv i en perm. Informasjonen i punkt 7 (håndtering og lagring) og punkt 8 (eksponeringskontroll/personlig verneutstyr) danner grunnlaget for den lovpålagte risikovurderingen av kjemisk eksponering.

Hva du må be leverandøren om

Når du bestiller eller mottar kjemikalier, hender det fortsatt at leverandører sender utdaterte eller utenlandske versjoner. Her er kravene du må stille til leverandøren:

• Be eksplisitt om «Sikkerhetsdatablad (SDS)» – ikke MSDS: Klargjør at du forventer gjeldende standard.
• Krev norsk versjon: Leverandøren har en lovfestet plikt til å levere sikkerhetsdatabladet på det offisielle språket i mottakerlandet uten ekstra kostnad.
• Krev referanse til forordning (EU) 2020/878: Spør direkte om databladet er oppdatert etter de nyeste REACH-kravene.
• Be om e-SDS ved behov: Dersom produktet inneholder stoffer registrert over 10 tonn per år med eksponeringsscenarioer, skal leverandøren levere et utvidet sikkerhetsdatablad (e-SDS). Dette inneholder konkrete bruksbetingelser du må etterleve.

Sjekkliste for mottakskontroll av sikkerhetsdatablad

Bruk denne listen hver gang du mottar et nytt eller revidert datablad:

• [ ] Språk: Er dokumentet skrevet på norsk?
• [ ] Tittel og struktur: Heter dokumentet «Sikkerhetsdatablad» og inneholder det alle 16 obligatoriske punkter?
• [ ] Revisjonsdato: Er databladet oppdatert nylig, og er referansen til forordning (EU) 2020/878 oppgitt?
• [ ] Piktogrammer: Vises CLP-piktogrammene (rød firkant på spissen), eller finnes det gamle oransje faresymboler (som er ugyldige)?
• [ ] UFI-kode: Er UFI-kode oppgitt i punkt 1.1 dersom det gjelder en meldepliktig farlig blanding?
• [ ] Integrasjon i stoffkartotek: Er databladet lagt inn i virksomhetens stoffkartotek og gjort tilgjengelig for berørte ansatte?

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Er et MSDS fra før 2015 fortsatt gyldig dersom kjemikaliet ikke har endret seg?

Nei. Et MSDS fra før 2015 følger utdaterte regler og mangler nødvendig CLP-klassifisering og REACH-formatering. Selv om produktets kjemiske sammensetning er uendret, har kravene til faremerking og formatering endret seg fundamentalt. Dokumentet må erstattes med et oppdatert SDS.

Kan vi ha engelske sikkerhetsdatablad i stoffkartoteket dersom de ansatte forstår engelsk?

Hovedregelen i Norge er krystallklar: Sikkerhetsdatablad skal foreligge på norsk. Arbeidstilsynet krever at fareinformasjon skal være umiddelbart forståelig for alle uten språklige barrierer, særlig i en nødsituasjon. Utenlandske sikkerhetsdatablad aksepteres normalt ikke under tilsyn.

Hva kjennetegner et sikkerhetsdatablad som oppfyller forordning (EU) 2020/878?

Et slikt sikkerhetsdatablad har eksplisitte underpunkter for hormonforstyrrende egenskaper i punkt 11.2 og 12.6, angir nanomaterialer der det er aktuelt, og inneholder UFI-kode i punkt 1.1 for farlige blandinger. Revisjonsdatoen vil som regel være etter at forordningen trådte i kraft.

Hvem har ansvaret for at stoffkartoteket har riktige sikkerhetsdatablad?

Arbeidsgiveren har det fulle juridiske ansvaret for at stoffkartoteket er oppdatert og komplett. Selv om leverandøren har plikt til å levere et korrekt SDS, er det virksomheten som bruker kjemikaliet som må etterspørre, kontrollere og implementere databladet internt.